Jul i Ny-Ålesund

Mitt lille juletre,har nok ikke vært så værst snill i år,utifra antallet pakker.

Det å feire jul er en fin tradisjon,og for de fleste av oss så har vi gode minner og forventninger knyttet til julefeiringa. For de som kjenner meg,så vet de at jeg har tilbragt et par julaftener her oppe i Ny-Ålesund i min forrige periode,og det å være her er nok et av de bedre stedene å være,når man ikke kan være hjemme sammen med sine nære og kjære. Dette året er vi 31 personer som er samlet her oppe. Flest nordmenn,noen franskmenn,noen tyskere,en belgier,en italiener,en kineser og en koreaner. Alle har vi forskjellige tradisjoner,så man må prøve å inkludere alle sammen.

Lussekatter til Luciadagen

Iløpet av hele desember har det vært diverse aktiviteter knyttet til jul.  Det har vært Julebord, pepperkakebaking,og utstilling av pepperkakehus/kreasjoner. Vaffelkveld på veteranhytta,julepyntlaging og ikke minst felles pynting av juletreene på lillejulaften,for å nevne noe.

Adventskalenderen. Alle som er i byen iløpet av advent får pakke.

Du grønn glitrende

På julaften starta vi dagen som vanlig med frokost kl 07.30. Noen skulle på jobb,andre hadde tatt fri og bare slappa av. Etter lunsj var det tid for dem som hadde lyst og mulighet til å være med rundt på div minnesmerker for å tenne lys og legge krans. Kings Bay får hvert år tilsendt en krans, fra en mor som mistet sitt barn her oppe i 1957, som da blir lagt på graven til denne gutten på julaften.

Rudolf på sledetur

Kl 15 var det tid for tur med Rudolf og sleden. Turen starta ved servicebygget og endte nede ved fjøset,der vi spiste julegrøt. Julekomiteen hadd pynta så fint der nede.

julegrøt

Kl 18.30 var det aperitiff,med påfølgende julemiddag. På menyen sto det tradisjonell julemat,som ribbe med tilbehør,pinnekjøtt med tilbehør,en vegetarrett,et lite utvalg av kalde retter og selvfølgelig riskrem,multekrem,kransekake,krumkake og masse sånne "ut og inn" kaker. 😀

Når maten var fortært og oppryddingen unnagjort så var det samling i oppe i salongen, her var det kaffe,mere "inn og ut" kaker,og en cognac/baylies for de som ønska det. Og så hadde vi jo alle et lite håp om at vår kjære nabo, Julenissen skulle stikke innom en tur. Og sannelig,vi hadde nok vært snille i år alle sammen,for nissen kom og hadde massevis av julegaver med seg. 😀

Pakke te mæ

Innholdet i pakken.

Ny Ålesund

Sist jeg skrev et innlegg på denne bloggen,var det i ren fortvilelse,og jeg hadde på daværende tidspunkt bestemt meg for at jeg nok aldri kom til å søke meg ut på en av Norges utposter igjen. Men så har no årene gått,(jada,der fikk jeg plustelig mange alderspoeng 😂 ), og tilfeldighetene ville det sånn at jeg nok en gang skulle få lov til å være så heldig å oppleve det Arktiske eventyr. Å komme tilbake hit til Ny-Ålesund for en ny periode er igrunn helt ok. Bestemte meg for at jeg igjen skulle prøve meg på litt blogging,for å prøve å formiddle til slekt og venner,familie og bekjente og ellers andre som snubler innom her,hvordan livet kan arte seg i en av verdens nordligste bosetninger. Gode intensjoner til tross,det har av ulike årsaker tatt meg nesten et halvt år å komme igang. 😀

Flyet som flyr mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund

15 juli 2019 var datoen jeg satte meg på flyet. Viste jo litt hva jeg gikk til etter som jeg har bodd her før,men samtidig så kriblet det i magen og jeg var spent på hvordan dette skulle bli. Alle gamle kjente har jo sluttet og reist herfra. Ettersom man som Kings Bay ansatt kun får lov til å være her i max 4 år så sier det seg selv at det bare var nye folk her. Men man blir jo kjent med folk igjen,så jeg hadde god tro på at dette skulle bli bra.
Livet her oppe består mye av jobb,en del tur og ellers mye sosialt. Blandt de store begivenhetene var Nasa og Andøya space senters rekettoppskyting.  Legger nå ut en del bilder fra de første mnd,også saster jeg på jevnlige oppdateringer med både ord og bilder fremover.

Reinsdyr ute på Fuglehuken

Isbjørn i det fjerne

Hvalross på Sarstangen

Hvalross

Ærverdige Nordstjernen

Solnedgang over Brandal

Byen sett fra Sinsenkrysset

Byen sett fra Hvavnelageret

Hyttebyen

Hus"katten". :)

Klokketårnet

Gammelkaia

Nordlys

Legg til bildetekst

Byen sett fra Jernlageret

Mørketid

Rakett nr 1

Rakett nr 2

Menneskeskapt nordlys

Amundsenvillaen i fullmåne

Reinsdyr i Nordlys

Klar for julaften

Kan noen være så snill å vekke meg fra dette marerittet?

Midt i mai fikk jeg beskjeden om at i år skulle drømmen gå i oppfyllelse. Da fikk jeg nemlig telefon fra Norsk Polarinstitutt om at jeg var den heldig utvalgte kokken til overvintring på den norske stasjonen Troll i Antarktis. Dette er en jobb og en utfordring jeg har ønsket meg i mange år. En glede så voldsom at jeg, som ikke hverken kan å danse eller liker å danse, dansa rundt i jubelrus på jobb.

Etterhvert som ukene gikk fikk jeg på plass tannlegeattesten og helseattesten som kreves for å få lov til å reise. Ihvertfall trodde jeg det var i orden.

Klar for avgang til felt

I starten på september var det klart for å møte resten av gjengen. Disse 5 ukjente som jeg skulle tilbringe 13 mnd av mitt liv sammen med. Fikk i løpet av de 11 dagene vi var sammen et veldig positivt inntrykk av alle sammen. Og såg veldig frem til overvintringssesongen 2014/15. Vi skulle kurses og bli kjent før avreise. Først et par dager her i Tromsø så videre til Svalbard. På Svalbard hadde vi først et par dager med teori,der sikkerhet,risiko og konsekvenser var punkt det ble lagt stor vekt på. Dette er ting som er svært viktig når man skal være på Troll. Fordi når vinteren kommer er det svært vanskelig å få til en evakuering.

Feltcampen ved Esmarkbreen

Klar for 1 dag med brevandring

Hadde "litt" regn ei natt

Så bar det ut i felt. 5 døgn der vi bodde i telt. Med vandring på isbre,rappelering ned en brevegg,klatring opp igjen.Selvredning og kameratredning. Utrolig morsomt å få lov til å prøve. Kvelder tilbake i leiren der historiene og latteren satt løst. Og ikke minst det å måtte gå isbjørnvakt i 1t og 20m hver eneste natt. Heldigvis uten å se snurten av den Arktiske Kongen. Og siste dagen hadde vi en redningsaksjon der vi fikk prøvd oss på det vi hadde lært de første dagene. Alt sammen verdifullt for å bygge et samhold i ei gruppe.

Konsentrert og klar til sikring

Klatring i brevegg

Rappelering

Å gå isbjørnvakt i sånt vær var bare hærlig

Esmarkbreen

Fra redningsaksjonen

Sysselmannens helikopter var også med på øvelsen.

Iløpet av disse dagene på kurs,fikk jeg beskjed om at jeg måtte inn til en ekstra sjekk. Var en blodprøve som ikke var helt innafor. Så dagen etter vi kom fra kurs troppa jeg opp på UNN. På Gastrolaben,for å få tatt en ultralyd av lever og nyrer.
Der ble det funnet en cyste på levra,noe som i utgangspunktet ikke er noe problem. Det er ikke noe man gjør noe med,så lenge man ikke har problemer med den. Og det har jeg da virkelig ikke. Visste jo ikke en gang at den var der.
Gikk ut derifra i god tro om at dette er jo ikke noe problem. Jeg er fortsatt klar for avreise til Troll.
Så får jeg plutselig en telefon igjen,fra Polarinstituttet. Denne gangen er det ikke en fullt så morsom telefon. Får nemlig beskjeden om at jeg pga av den cysten desverre ikke kan få lov til å reise allikevel. Det er da dette med risiko og konsekvenser slår inn. For selv om risikoen for at det ska skje noe mens jeg hadde vært der nede er minimal,så er konsekvensene hvis det skulle skje noe så utrolig store.  Hadde det bare vært et annet sted jeg skulle vært,så hadde det ikke vært noe problem. Det være seg Bjørnøya,Jan Mayen,Ny-Ålesund eller andre utposter. Det er jo steder som er bare timer unna et sykehus,ikke uker,som tilfellet kan være på vinterstid på Troll.

Så her sitter jeg da. Maktesløs,skuffet,fortvila og fryktelig lei meg for at drømmen er knust. Og skulle bare ønske at det kom noen å vekkte meg,for å fortelle at dette bare er en drøm!!!

Måneskinnstur

Måneskinn

Her kommer det som antagelig blir mitt siste blogginnlegg i løpet av dette eventyret. En siste ettermiddagstur i nærområdet ga disse bildene.
  Klarvær og måneskinn. Jo da må man ut med kameraet for å prøve å fange lyset og stemningen.

Rester av Tyskerhuset

 De nye har kommet,og overtatt stasjonen. Og vi gamle går her å venter på at skyssen skal komme å hente oss,for å frakte oss tilbake til det virkelige liv igjen. Det skal bli godt å treffe venner og familie igjen. Det å komme til fastlandet midt i julestria kan jo bli en prøvelse for noen og enhver. Her har man gått rundt å forholdt seg til bare 8 andre mennesker i lange tider,så overgangen blir formidabel. Men jeg håper og tror det går bra. 

Gammelradioen

Er spent på hvor lang tid det går før utferdstrangen melder seg igjen. Og hvilket eventyr som står for døren neste gang. Men først skal det feires jul hjemme i Trøndelag. Etter det bør jeg vel finne meg et sted og bo og noe å gjøre. Så hvis noen av dere som leser dette vet om en spennende jobb,som jeg kan passe i,gi meg et hint. :)

Propell i måneskinn

Så tilslutt vil jeg bare si; Takk til deg som har fulgt meg på dette eventyret. Det har vært morsomt å dele mine opplevelser og inntrykk. Og når jeg reiser ut på nye eventyr så vil det atter en gang komme oppdateringer fra denne kanten.