Og når man heller ikke har dårlige klær,har man ingen unnskyldning for ikke å gå på tur.
Derfor trosset jeg regn og tåke på søndag og labba ivei med Teltvika som mål. Og heldigvis for det. For jeg hadde ikke før kommet frem,så forsvant både tåka og regnet.
På vei vestover passerer man forskjellige ting av mere eller mindre
historisk betydning. Det første man kommer til er et minnesmerke over St
Sebastian. Dette var en engelsk tråler som forliste på nordsiden av
Bjørnøya i 1938. Alle ombord på båten omkom. En av mannskapet kom seg
riktignok på land,men ettersom den meteorologiske stasjonen på det
tidspunkt fortsatt låg på Tunheim klarte han ikke å ta seg til folk,men
ble funnet omkommet våren 1939.
 |
| St Sebastian |
 |
| «Kubanskik Rybak» |
Litt lengre vestover ligger det rester etter det russiske fiskefartøyet «Kubanskik Rybak» som grunnstøtte her i 1998.
Ettersom det er dyrt å få fjernet vraket,blir det bare liggende i fjæra
og ruste opp. Noe som også skjer med det russiske skipet «Petrozadowski»,som ligger på sørenden av øya,etter at det forliste i 2009.
Jeg syns det er trist å se at disse skipene får ligge å forsøple naturen her oppe.
 |
| «Petrozadowski» |
Etter drøye 2,5 timers spasertur nådde jeg målet for denne turen. Hytta har en sjarmerende beliggenhet ute på brinken,og man har muligheten for å gå seg en tur ned til havet.
 |
| Teltvika |
 |
| Ovnsvarme |
Etter at jeg kom frem til hytta letta tåka og regnet opphørte og det ble en flott kveld.
 |
| Vestover |
 |
| Miseryfjella til venstre og Antarcticfjella til høyre |
 |
| Storjo i angrepsmodus |
Mandag morgen våkna jeg til godt vær. Ikke akkurat sol,men forholdsvis klart og vindstille.
Gikk en tur innover øya for å se om jeg kunne se noe til reven som vistnok skal befinne seg rundt der. Men det eneste dyrelivet jeg opplevde var Storjoen som var ivrig på å forsvare sitt terretorium.
 |
| Storjo klar for avgang |
 |
| Knorten |
Etter å ha gått meg ned i gjørma flere steder bestemte jeg meg for å vende nesa utover mot brinken igjen,og heller gå videre sørover der.
Fant ut at jeg da skulle "bestige" Knorten. Dette er en haug med stein som er samlet sammen,og rager ifølge kartet 33 moh. :)
 |
| Toppturentusiasten på toppen av Knorten. |
Vel "hjemme" på hytta var det tid for middag,og ellers ble kvelden brukt til å lese,høre radio og ut å fotografere litt kveldsstemning.
 |
| Kveldsstemning på Kapp Duner |
 |
| Flotte sandstrender |
En ting som fasinerer meg når jeg er ute å går her oppe er disse fantastiske sandstrendene som er her.
Når man ser dem er det nesten sånn at man tror man er på sydligere breddegrader,men dette varer da bare til man stikker handa ut i vannet for å kjenne på temperaturen.
 |
| Brukerne av sandstrendene |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar